Boligøkonomi Å kjøpe sin første bolig

Publisert 9 January 2018 | av

Å kjøpe sin første bolig


Skal du kjøpe bolig for første gang og har såvidt kommet deg ned i startgropa i denne prosessen? Det er utvilsomt mye å tenke på, og i denne artikkelen ser vi nærmere på forskjellige ting du må ta hensyn til.

Det er som sagt mye å tenke på i forbindelse med kjøp av en leilighet eller bolig, og det kan faktisk være litt vanskelig den første gangen man skal gjøre noe slikt.

Vi starter med egenkapitalen!

Hva er egentlig egenkapital og hvor mye må man ha? Egenkapitalen er et beløp du må ha tilgjengelig for at banken skal kunne gi deg boliglån til kjøp av bolig eller leilighet. Egenkapitalen kan bestå av penger som du selv har spart opp eller det kan være penger som du for eksempel får av dine foreldre.

Hvor stor egenkapitalen må være vil være avhengig av hvor dyr boligen du tenker å kjøpe er. I Norge er det i dag slik at man må ha en egenkapital tilsvarende 15% av boligens totale kostnad (inklusiv omkostninger).

Grunnen til at man opererer med et slikt krav er at Finanstilsynet har gått ut med en klar anbefaling om at man ikke bør låne mer enn 85% av den totale kjøpesummen.

Hvis du tenker på å kjøpe en bolig til 2,5 millioner betyr dette altså at du må ha en egenkapital på 375.000 kroner.

Hvis man ikke har så mye penger tilgjengelig, og det er det mange som ikke har, så finnes det allikevel alternative muligheter for å oppfylle kravet.

For en tid tilbake var det oppe i mediene at unge mennesker søkte om forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet, men med de summene det opereres med her er dette noe som ikke anbefales. Slike lån er en naturlig del av den norske økonomien, men bør brukes til andre ting.

Ikke nok egenkapital? Hva gjør du?

Det er nokså vanlig å få hjelp fra foreldrene til å komme seg inn på boligmarkedet, og faktisk sier så mange som 1 av 3 at de har fått nettopp det.

Foreldrene dine kan assistere deg på flere forskjellige måter når det gjelder egenkapital, og blant annet kan de hjelpe deg med det beløpet du mangler eller de kan betale hele egenkapitalen hvis du ikke har spart opp noe.

I tillegg kan de hjelpe deg gjennom å stille pant for egenkapitalkravet i sin egen bolig, eller de kan tilby deg å få arven din på forskudd. Som kjent så er arveavgiften fjernet og dette er derfor ingen dum idé.

En annen løsning som heller ikke er uvanlig er at du og foreldrene dine kan kjøpe boligen sammen, og dette åpner opp for et par andre muligheter. Foreldrene dine kan da søke om et lån hvor de har sikkerhet i sin egen bolig og deretter gi pengene til deg.

De kan også være medlåntakere, noe som betyr at de tar opp lånet sammen med deg og dermed stiller seg ansvarlig for en del av gjelden din.

Hvis du ikke ønsker å belaste foreldrene dine med mer gjeld har du selvsagt muligheten til å investere i en bolig sammen med enten kjæreste, søsken eller venner.

Fordelen med å kjøpe sammen med noen er naturligvis at egenkapitalkravet blir lavere. Det som er viktig i tilfeller som dette er at man har helt klare og skriftlige avtaler på hva man skal gjøre hvis en av partene ønsker å selge boligen igjen – på denne måten unngår man unødvendige konflikter.
Kanskje har din økonomiske situasjon i løpet av noen år endret seg slik at du har muligheten til å overta hele boliglånet alene?

Når du søker om selve lånet

At du har egenkapitalen på plass gir ikke noen automatikk i at du får innvilget et boliglån, og bankene ser på mange forskjellige ting når de skal vurdere din søknad. Egenkapitalen er som sagt et krav som ligger fast for å sikre at man ikke låner mer enn 85% av boligens verdi.

Når banken og du møtes for å finne ut om du kan få lån vil de som nevnt vurdere flere ting. Noe av det viktigste de ser på i så måte er rett og slett om du har muligheten til å betale ned på lånet du søker om.

Det som da gjøres er en totalvurdering av din økonomiske situasjon, og da med tanke på utgifter og inntekter. Det vurderes også om du har økonomisk rygg til å tåle en renteheving slik at du fortsatt kan betale ned på lånet ditt. Det er med andre ord viktig for banken å vite at du har penger til å kunne leve et normalt liv selv om det kommer en renteheving, samt at du kan svare for lånet i en slik situasjon.

Banken vil også se på dine evner til å spare penger, og det at de ser at du har vilje og evne til å tjene penger og legge dem til side vil faktisk kunne påvirke hvor stort lån du kan få. Man ser også på hva du har stående av verdier i for eksempel biler og lignende.

Noe annet som også spiller inn på hvor mye du kan låne er familiesituasjonen din. Er du enslig eller har du både samboer og barn? At man har en familie spiller naturligvis inn på din personlige økonomi. Alle vet at det koster penger å ha barn og dette vil dermed kunne påvirke det totale lånebeløpet ditt.

Øvrige lån av substansiell karakter som du har vil også spille inn på hvor mye du er i stand til å betale ned på ditt boliglån og vil bety at du vil få mindre i lån.

Husk på de ekstra kostnadene!

Når du skal ut på boligjakt for første gang er det viktig at du husker på hvilke ekstra kostnader som kan dukke opp og som du kanskje ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. De kostnadene vi da i all hovedsak tenker på er tinglysningsgebyret, dokumentavgiften og eventuell fellesgjeld.

Det første gebyret vi skal se på er tinglysningsgebyret. Dette gebyret er ikke så veldig høyt, men det er uansett greit at du har kontroll på det.

Når man skal kjøpe seg en bolig må man samtidig registrere hvem det er som lånt pengene til deg. Det skal også komme fram at banken har tatt pant/sikkerhet i eiendommen din. En slik tinglysning koster i overkant av 500 kroner, og i overkant av 400 kroner hvis det er et borettslag du har kjøpt en andel i.

Dokumentavgiften er betydelig høyere, og denne er faktisk såpass stor som 2,5% av den totale kjøpesummen. Hvis boligen du kjøper koster 3 milioner kroner vil altså dokumentavgiften bli på hele 75.000 kroner. Som du ser blir det fort penger av dette, og det er en ekstra kostnad som du må ta høyde for.

Man slipper unna dokumentavgiften hvis boligen man kjøper er i et borettslag, en aksjeleilighet eller hvis du kjøper hos din registrerte partner eller ektefelle.

Du har på din jakt etter bolig kanskje sett flotte leiligheter i borettslag som ligger ute til en overkommelig pris? Årsaken til at prisene tilsynelatende er lavere på disse boligene er at det følger en fellesgjeld med. Skal du inn i et borettslag eller vurderer en leilighet der er du nødt til å finne ut hvor høy fellesgjelden er for hver måned – denne kommer nemlig i tillegg til avdragene du må betale på boliglånet. Det samme gjelder naturligvis om du ser på en aksjeleilighet.

Noe annet som man må få med seg når det gjelder fellesgjelden er hva den egentlig dekker. Er driftskostnader inkludert? Er både internett, kabel-TV og strøm en del av fellesutgiftene?

Slike ting må du ta hensyn til når du lager et budsjett som skal forelle deg om du har økonomiske muligheten til å kjøpe deg inn i borettslaget.

Vurder bolig med utleiemuligheter

Hvis du har muligheten til det, rent økonomisk, kan det være smart å vurdere å kjøpe en bolig som har utleiemuligheter. Det trenger ikke å være en hel etasje du leier ut, slik som for eksempel en leilighet, men det kan være tilstrekkelig å ha et par ekstra soverom hvor du leier ut et rom du ikke bruker. Fordelen med dette er at du er sikret en inntekt som kan gå til å betale ned på boliglånet. Husk på at om du leier ut et areal som er mindre enn det du selv disponerer trenger du ikke å betale skatt. En kjellerleilighet vil da for eksempel kunne gi deg en god ekstrainntekt som du kan dra nytte av.

En slik mulighet vil selvsagt også spille inn på hvor mye lån du kan forvente å få fra banken, men til gjengjeld vil sannsynligvis prisen på boligen bli høyere. Det er derfor viktig at man vurderer dette nøye.

Ha alt i orden før budrunden starter
Før du går i gang med både visninger og budrunder er det viktig at du har den økonomiske biten på plass. Det anbefales at du konfererer en rådgiver i din bank for å få hjelp til dette. Dere vil da i fellesskap ta en gjennomgang av din økonomi for å fastslå hvor stort boliglån det er aktuelt for deg å ta. Maksbeløpet som vil være aktuelt for deg kalles også for en låneramme.

Rådgiveren vil da utstede et finansieringsbevis som bekrefter hvor stort spillerom du har i en budrunde og at du faktisk har et lån tilgjengelig. Dette er betryggende både for deg og selgeren av boligen.

Når finansieringsbeviset er på plass er det bare å sette i gang med den morsomme og spennende delen av jobben; nemlig å gå på visning og legge inn bud – men husk å holde deg innenfor lånerammen!

Lykke til!

Inspirasjonskilde: Sparebank 1 Nord Norge


FINN BESTE EIENDOMSMEGLER FINN BESTE KREDITTKORT FINN BESTE FORBRUKSLAN

Tags: ,






  • Linker



  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close