Kommentar gutta

Publisert 9 October 2014 | av

Gutta er de nye vaskekjerringene


Debatten raser som vanlig friskt rundt kjønn og likestilling, Nordea får juling for sin klønete Instagram-konto med horehusbilder og de store, tunge temaene som likelønn ser ut til å være evig aktuelle. Samtidig som det er lov å gå lei, og heller ha lyst til å rette fokuset mot temaer som ebola og hvorfor Apple ønsker oss alle vondt med iOS 8, finnes det gode grunner til at vi aldri helt slutter å krangle om disse tingene. Selv om gutter og jenter i alle aldre stort sett leker pent med hverandre, virker det som vi fortsatt står et stykke unna der vi alle aller helst har lyst til å være.

LES OGSÅ: Stram dere opp, studenter!

Men dagliglivet består av hverdager, og den viktigste kampen står på hjemmebane. Så dette handler om oppvask. Og husstell. Og de tusen timene i året vi bruker på de aller mest kjedelige oppgavene som finnes i den vestlige verden.

Min teori er at vi unge menn for lengst har overtatt som de tapre, stillfarne semi-slavene på hjemmebane. Tar du et åpenhjertig titt på ditt eget miljø, kan jeg banne på at du ser det samme mønstret.

Det jeg snakker om er den type kjedelig og ofte ganske ekkelt arbeid som ikke høster noen klapp på skulderen. Ting som å skrubbe grillristen og toalettet, hive søppel, og rense filteret på oppvaskmaskinen. Oppgaver som lukter, og i et svakt øyeblikk får deg til å tvile på alle livsvalg du noensinne har gjort. Hvordan man endte opp her, dyppet til ballene i de fæleste oppgavene i en moderne husholdning, kan få selv de barskeste gutta til å tvile litt på de store spørsmålene i livet. Like fullt utfører vi disse oppgavene med stram mine og krutt i nevene.

Som alt annet det er verdt å skravle om, finnes det flere grunner til at det er slik.

I en samtid der feminismen har vunnet og der jentene på ingen måte lenger, men snarere forventes å ta grep på hjemmefronten på de måtene de faktisk har lyst til, blir oppgavene gjerne det som synes og som kan Snapchattes til venninnene. Dermed blir matlaging til familie og venner, litt enkel bakekunst fra tid til annet, og prøving og feiling med en ny strikkeoppskrift gjerne de tingene som ytes fra våre kortere, hårløse og mer skoleglade bedre halvdeler. Ting som synes og gir sosial gevinst prioriteres, noe som skaper et stort etterslep av gufne gjøremål der menn pent må ta grep. Fordi det er høyst nødvendig. Og det gjøres, lyst eller ei.

På den andre siden har du oss gutta i møte med kravene til den Nye Mannen. Her gjelder det å beholde sine typisk maskuline kvaliteter, som evnen til å true bilen til å funke og vokte hjemmet mot isbjørner og lignende trusler, samtidig som man skal ta sin solide del av de små oppgavene som gjør at en husholdning funker.

Å gjøre noe annet blir dømt som å være håpløst gammeldags, som å ikke fikse kravene som stilles, og du dømmes herved til å dø ensom og alene. Dermed lener vi oss på den aller beste delen av den klassiske mandige mannligheten for å leve opp til forventingene: evnen til å få ting gjort, uten takk, og uten å kreve oppmerksomhet for innsatsen du gir. For alternativet til et moderne parforhold er faktisk utenkelig for de fleste av oss.

Selv om man ikke oppnår egomassasjen til en klassisk gresk helt, finnes det mye ære og selvrespekt i å lide tappert – og dermed har unge menn endt opp som de nye vaskekjerringene i husstanden.

Noen vil si det er på tide. Men ubalanse skaper ikke et lykkelig samliv eller et lykkelig samfunn i lengden. For noen av oss.



Tags: , , ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close