Intervju

Publisert 13 februar 2014 | av

Bransjebyggere # 3 – Arkitekten


 – Vi i Boligmani ønsker å gi en stemme til alle de som daglig gjør at hjulene går rundt i et dynamisk, viktig og toneangivende marked som angår oss alle: boligbransjen. I intervjuserien ”Bransjebyggere” snakker vi med nøkkelspillere, eksperter, håndverkere, småaktører og boligelskere om sin spesielle virksomhet og livet bak fasaden. Vi gir dem muligheten til å presentere sitt syn, og fortelle sin historie – rent, usensurert og med egen stemme.


Harde data
Navn: Axel Christian Borhaven
Selskap: Ecole Spéciale d´Architecture, Paris / Pro Plan AS, Oslo
Stilling: Student / freelancearkitekt
I bransjen siden: 2008

 

 


Rett på sak: hvorfor arkitekt?Axel Christian Borhaven

Litt flåsete kan jeg si at jeg ønsker å manifestere meg selv i fysisk form. Jeg har alltid vært glad i å tegne og å bygge med LEGO uten bruksanvisning, i tillegg til at jeg ble sterkt eksponert for yrket gjennom familien. Det var således ikke et idealistisk ønske om å redde verden som drev meg, men heller et ønske om å drive med noe jeg selv har glede av.

Selv spisskompetente arkitekter starter dagen med kaffe og tannpuss, før man reiser på jobb. Hva gjør du egentlig når du er fremme på kontoret på en normal dag?

– Tar dagens andre kopp kaffe og er innom de obligatoriske arkitekturbloggene som for eksempel Archdaily og Dezeen. Det jeg synes er interessant lagrer jeg i mappen «arkitektur» på desktopen. Den inneholder tusenvis av bilder og åpnes så godt som aldri. Deretter sjekker jeg e-post og lager en kort liste over hva jeg bør gjøre i løpet av dagen, og i hvilken rekkefølge – en strukturert motvekt til mitt heller kaotiske skrivebord.

Yrket gir deg en helt spesiell kompetanse, og evner som de færreste har. Hva må til for å gjøre det du gjør? Kan hvem som helst bli arkitekt, eller krevet det et visst talent?

En bør ha gode forestillingsevner, formgivningsevner og kommunikasjonsevner. Som i alle andre yrker er det selvsagt en fordel om man har anlegg for det man driver med, men en arkitekt må i løpet av studier og praksis tilegne seg så mange ulike og nødvendige ferdigheter at jeg tror det er vanskelig å flyte på rått talent. Men selvsagt er det noe som skiller klinten fra hveten. Når det er sagt er arkitektur et stort felt hvor det er behov for et bredt spekter av evner.

Det sies at arkitekter og ingeniører er i en evig maktkamp når nybygg skal skapes. Hvordan stemmer det med virkeligheten?

– Det kan helt klart være motstridende interesser når for eksempel bygningstekniske og funksjonsmessige hensyn havner i konflikt. Jeg tror det skyldes mangel på kunnskap og dårlig kommunikasjon. Ingeniører vet ofte påfallende lite om arkitektur, og arkitekter er for dårlige til å kommunisere sin kompetanse.

Skal man arbeide mot et felles mål mener jeg det er en fordel at man har god nok greie på hva de andre involverte driver med. Det er jo nettopp samordning av ressursene i en byggesak som er arkitektens historiske rolle, men det kan hende at man har spilt seg litt ut på sidelinjen ved å i økende grad overlate tekniske spørsmål til andre konsulenter. Selv er jeg vært så heldig at jeg jobber i et tverrfaglig miljø der jeg har lært meg stort sett alt hva jeg kan om byggeteknikk, noe det var forholdsvis lite av på skolen. Fordelen med å samarbeide tett med ingeniører er at resultatet blir mye bedre. Og jeg tror ingeniørene synes at de får mer interessante oppgaver ved å samarbeide med meg.

Selv kan jeg ikke se at det er en grunnleggende forskjell mellom god arkitektur og god ingeniørkunst. Det er ganske overlappende felt. Den kjente amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wrights uttalelse om at «all god arkitektur lekker» er bare tøvete. Alle arkitekter tenker ikke slik.

Blant folk flest tilhører arkitekter de ”fire store” innen prestisjeyrkene – føler man seg litt ovenpå sosialt når man jobber innenfor faget?

– Jeg tror man bør være forsiktig med å heve seg over andre kun i kraft av sin yrkestittel, men det er klart at det er litt schwung over å kunne kalle seg arkitekt. I hvert fall de første årene på arkitektskolen. Siden mange har en klar oppfatning om hva yrket går ut på trenger man sjelden forklare hva man driver med. Dermed er det ikke sagt at oppfatningen er korrekt. For eksempel tenker mange at man som arkitekt driver mye med beregninger og matematikk, noe som ikke stemmer for mitt vedkommende.  

Faget ditt har en lang og fryktinngytende historie bak seg, med røtter helt tilbake til middelalderens massive kirker, pyramider og keiserpalasser i gamle Roma. Er det en inspirasjonskilde i hverdagen?

 – Jeg har hittil ikke arbeidet med prosjekter i akkurat den skalaen. Men det å oppleve arkitektur er en konstant inspirasjonskilde, og mine største arkitekturopplevelser har nok vært knyttet til det man vil kalle historisk arkitektur. Ikke nødvendigvis de store monumentene, men heller hverdagsarkitekturen.

Det sies at det ultimate målet for alle arkitekter er å få en plass i historien ved å tegne et praktbygg som høster internasjonal oppmerksomhet. Er det noe du selv strever etter?

– foreløpig tror jeg det ultimate målet er såpass fjernt at jeg heller får konsentrere meg om å tilegne meg erfaring, kunnskap og verktøy for å gjøre stadig bedre prosjekter. Og en vakker dag står det kanskje en liten katedral der.

Historisk sett er arkitekter blant de første som mister jobben når økonomien går dårligere eller stagnerer – er det noe man tenker mye på i bransjen? Er konkurransen hard som en konsekvens?

– I alle bransjer gjelder det å utmerke seg, og konkurransen er antagelig ikke mindre i arkitektbransjen. Selv prøver jeg å tilegne meg ferdigheter utover hva som tradisjonelt assosieres med arkitektyrket, slik at jeg har mulighet til å påta meg større del av arbeidet i forbindelse med et byggeprosjekt. Mer kompetanse gir større påvirkningskraft, og øker sjansene for et godt arkitektonisk resultat.

Hva håper du på å oppnå i bransjen din?

– Jeg håper på å bli kjent som en dyktig arkitekt og en sympatisk fyr, og på den måten få flere interessante oppdrag med stor grad av frihet. På sikt ønsker jeg også å bygge i egen regi. Jeg må bare skrape sammen litt kapital først.

Hvordan ser fremtiden ut for arkitektfaget?

– Selv om det er noen mørke skyer på himmelen om dagen synes jeg fremtiden ser lys ut. Utviklingen av nye byggeteknikker, materialer og prosjekteringsverktøy går i rasende fart, i tillegg til at forventet befolkningsvekst og klimaendringer byr på store, men interessante utfordringer. Det vil bli spennende å se hvordan arkitektrollen kan utvikles og ekspandere. Jeg tror arkitekter kan og bør ta større plass i samfunnslivet enn det de gjør i dag. Jeg tror det blir gøy!

Les også første artikkel i denne serien: Bransjebyggere # 1 – Megleren

 



Tags: , , ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close