Kommentar Jan Ludvig Andreassen

Publisert 7 februar 2014 | av

-Myndighetene har en boligpolitikk uten indre logikk


Jan L. Andreassen er en profilert økonom og samfunnsdebattant. Han mener boligpolitikken er selvmotsigende og inkonsistent. Les hans kommentar her.


Hett i boligdebatten

Hva har norsk klima og boligpolitikk felles? Jo, begge områder preges av velmente analyser og pene taler, uten tanke for konsekvensene. Når det gjelder klimapolitikken er som kjent vårt mål å kutte CO2 utslippene, selv om vi vet at våre utslipp i seg selv betyr fint lite for de globale beholdningene av denne skadelige gassen. I boligpolitikken, ønsker politikere seg en slags normalitet, uten at de setter konkrete mål på hva boligbygging og eiendomspriser bør være.

Der de skiller lag er i logisk konsistens. Der nær sagt alle ønsker å redusere klimautslippene, og er klar i sin idealisme, er gjerne boligpolitikken selvmotsigende og inkonsistent.

I 2013 ligger det an til at vi bygger om lag 25 000 boliger, noe mindre enn året før. De fleste forståsegpåere, statsministeren inkludert, hevder at det er boligmangel. En mangel som forsterkes år om annet som følge av sterk befolkningsvekst. Imidlertid er det et utbredt ønske om å holde boligprisene på et langt lavere nivå i landet enn byggkostnadene skulle tilsi. Et ønske både Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementets embetsverk ser ut til å dele. Uten subsidier fra det offentlige, vil da boligbyggingen, som jo kreves å være lønnsom, fortsette å falle.

Som nevnt ser det ut til at styresmaktene ønsker seg lavere boligpriser. Noen ganger bør du imidlertid vokte deg vel for å realisere det du ønsker!  En nedgang i boligprisene, som i utgangspunkt er problematisk lave relativt til byggekostnadene, vil over tid nødvendigvis gi en ytterligere svikt i boligbyggingen. Der vi kunne bygget 30 – 35 000 boliger per år, ser det ut til at vi i fremtiden må nøye oss med det halve.

Boliginvesteringene er nå fanget i sin egen deflatoriske dynamikk. Økende ledighet i byggefagene gjør at håndverkere vil yte mer, for mindre betaling. Forventninger om nedgang i byggekostnadene får byggherrer til å utsette igangsettingen av nybygg. Snille politikere som lover å redusere kravene til nybygg bidrar også til at håpefulle entrepenører utsetter sine prosjekter. Hvorfor starte i dag, det du kan utsette et halvår?

Altfor lave og fallende priser hindrer ikke politikernes retorikk å ta helt av, med vyer om nye byer, boligfelt og pulserende nærmiljø der det i dag står billige rønner. Dette er luftspeilinger. Galt nok er det at den kortsiktige boligpolitikken preges av troen på at nybygging kan fortsette uten lønnsomhet for utbygger. Den langsiktige politikk er ren tungetale, visjoner som du må være ’’batshit crazy’’ for å tro på. Oslo kommune jobber med planer om massiv utbygging i Ytre Enebakk og Økern.  Det må bli garanterte tap for de stakkarne som tar ansvaret for utbyggingen, med mindre det offentlige sponser store deler av byggekostnadene.

Det er selvfølgelig mulig å føre en mer fornuftig boligpolitikk. Vår sentralbank kan kutte rentene til svenske nivåer. Styresmaktene kan lempe på byggekrav, gi direkte subsidier til boligbyggerne, og bankene kan dereguleres.

Ingen nye oppfinnelser kreves, bare en god dose sunn fornuft. Håpet for 2014, må være at etter et turbulent år i boligmarkedene hvor mange har lidd fordi myndighetene har en boligpolitikk uten indre logikk, så får vi en mer klartenkt ny giv til våren. Det er i hvert fall lov å håpe.

Manglende realisme i den norske klimadebatten gjør ingen skade. Størrelsen på våre klimautslipp er uansett uten betydning for klodens tragiske oppvarming. Manglene i boligpolitikken vil derimot prege oss i mange år fremover. Ungdom vil etablere seg senere, få færre barn og satse mindre på fremtiden enn om boligpolitikken hadde vært mer logisk konsistent og langsiktig.


Innlegget er også publisert på Andreassens egen blogg her.



Tags: , , , , , ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close