Kommentar boligpriser

Publisert 7 august 2014 | av

If it works – don’t fix it


2014 blir imotsetning til hva mange trodde et godt år for boligmarkedet i Norge.

Vi har lagt bak oss sesongkorrigert vekst i boligmarkedet for sjette måned på rad, og så langt i år har prisene steget med 5,7 prosent.

Markedet har overkjørt skeptikerne, også 2014 vil bli et godt år for det norske boligmarkedet.

Skeptikerne var det mange av i fjor høst. De mente vi var på vei inn i en nedkjølingen av norsk økonomi som ville resultere i et svakt boligmarked. De mest ytterliggående snakket om fall i prisene i år på nærmere 30 %,

Sjelden har vi vel sett større skivebom enn dette.

Nå ser det ut til at nedkjølingen lar vente på seg. Arbeidsledigheten øker ikke nevneverdig, sysselsettingen går opp og som resultat opplever vi en solid økning i kjøpekraften.

Og når vi samtidig har rekordlav rente og boligbyggerne ikke klarer å matche den befolkningsveksten vi opplever hvert eneste år, så skal det godt gjøres at vi får et fall i boligmarkedet av særlig betydning i nær fremtid.

Hvis man ikke gjør noe med kredittsiden, da.

Det var nettopp det vi så effekten av i fjor. Innstramminger på kredittsiden ga en vesentlig effekt i både på boligbyggingen og boligprisene.

Innstrammingene skjedde på flere hold samtidig.

Bankene gikk gjennom en hestekur for å møte de tøffe kravene om økte balanser. Det resulterte i at de skrudde igjen kranen til byggeprosjekter og i generelt utlån til privatkunder.

Finanstilsynets krav om egenkapital ved kjøp av bolig ble tolket og praktisert svært rigid av bankene – naturlig nok etter utspillene fra tilsynet.

Dessuten ble startlånsordningen til kommunene strammet inn, slik at mange førstegangskjøpere ikke lenger fikk den hjelpen fra Husbanken som mange var avhengig av.

Ved utgangen av fjoråret fikk vi et skifte i markedet, et skifte som skjedde samtidig som vi fikk vesentlig endringer på kredittsiden.

Bankene var gjennom det største løftet på kapitalsiden, og har i år vært vesentlig mer fremoverlent i sin utlånspraksis. I tillegg har ny regjering vært tydelig på at egenkapitalkravet skal praktiseres mer fleksibelt.

Kredittsiden i markedet fungerte igjen.

Dette har gitt umiddelbare utslag i boligmarkedet. Boligkjøperne får nå lån på de nivåene som er naturlig og riktig.

Boligprosjektene får enklere og rimeligere finansiering. Det tar likevel lengre tid før dette får utslag i flere boliger i markedet. Først nå ser vi konturene av flere prosjekter og flere nybyggsalg.

Det første gir økt etterspørsel, det siste økt tilbudsside. Begge deler er nødvendig for at markedet skal fungere.

Erfaringene fra det siste året viser at om vi struper boligbyggingen gjennom innstramming av kredittsiden så skaper man et oppdemmet behov, som igjen kan resultere i kraftig vekst i boligprisene.

Vi kan få et fall i boligprisene, slik vi fikk i fjor høst, men fallet vil kun være midlertidig. Boligbyggingen stopper opp, og det blir en kraftig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Den oppdemmede etterspørselen vil ofte gi en prisrekyl som kan bli i sterkeste laget.

Oppfordringen til myndighetene (les: Finanstilsynet) er derfor at en skal la markedet regulere boligmarkedet, og ikke nå bremse markedet kunstig gjennom reguleringer på kredittsiden. Nå er nybyggmarkedet i gang igjen, det vil skape god balanse og vil gi mer moderasjon i prisutviklingen.

Sjelden har vel det passet bedre å si: «If it works – don’t fix it.»



Tags: , , , ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close