Blogg

Publisert 10 oktober 2016 | av

– De som vil kjøpe bolig for å bo blir ikke prioritert


Etter at neste års statsbudsjett er lagt frem, kan vi konstatere at det ikke er politisk vilje til å prioritere de som vil inn på boligmarkedet for å bo.

Primærboligen er vernet

De fleste er enige i at primærboligen skal vernes fra skatt og annen styggedom.  Eier du egen bolig skal du ikke risikere å bli skattlagt hverken for fordelen ved å eie eller av gevinst ved salg. Riktignok vil verdien av skattefradraget gå ned med 1% til 24% neste år, som en naturlig følge av lavere skatteprosent.

Fremdeles attraktivt å kjøpe sekundærbolig

Når det gjelder sekundærboliger, boliger for spekulasjon og utleie, har mange, i alle fall økonomer og fageksperte,  tatt til orde for å gjøre det mindre attraktivt å eie flere boliger.  Både av hensyn til konkurransen på boligmarkedet og behovet for kapitalinvesteringer i andre deler av økonomien.

Regjeringen har i statsbudsjettet varslet et tiltak som de mener skal kunne dempe lysten til å investere i sekundærboliger.  Det går ut på at gjelden som kan trekkes fra formuen ved sekundærboligen blir redusert med 20% slik at kun 80% av gjeld kan trekkes fra.  Det vil ifølge beregninger kunne føre til økt formueskatt på ca kr 3.000 i året hvis du har en sekundærbolig som koster 4 mill.

Jeg, og mange med meg, tror ikke dette vil føre til at investorer blir mer tilbakeholdne med å kjøpe boliger i Oslo markedet.  Mange investorer finansierer kjøpet med lån og de kommer dermed ikke i formuesskatt posisjon. 

Hver fjerde bolig som kjøpes i Oslo er sekundærbolig

Hver fjerde boligkjøper i Oslo er en investor. Dette store antallet fører til at ungdom med mindre kapital blir skjøvet ut av boligmarkedet og prisene presses mer opp enn de ellers ville ha gjort.

Les også: Investorer danker ut ungdommen i boligmarkedet

Finansministeren begrunnet I NRK’s «Debatten» den svake innsatsen for å dempe spekulasjonslysten med at vi ikke egentlig visste hva slags spekulanter vi hadde med å gjøre. 

Rene investorer eller foreldre som kjøpte til sine barn.  Å kjøpe til barna blir vel av de fleste oppfattet som mindre spekulativt enn å kjøpe for resalg eller utleie.  Det kan jeg være enig i, idet vi må regne med at barnet til slutt blir eier av boligen. 

Les også: Vil økt boligbygging og forenklinger gi et balansert boligmarked?

Undersøk fakta!

Det jeg synes er underlig er at man funderer manglende tiltak i politikken på antagelser, særlig når fravær av å sette inn virkemidler fører til en svært uheldig boligprisvekst med en usosial profil.

Å finne ut hvem som kjøper sekundærboliger og hvilket motiv de har burde være en smal sak for myndighetene, for eksempel gjennom en representativ undersøkelse.  Svaret vil antageligvis bli at en stor andel av investorene er rent forretningsmessig motiverte.  De er i markedet for å sikre neste generasjon sin egen bolig.  Dersom dette blir svaret vil det være høyst betimelig å trå til med sterkere lut for å dempe investeringslysten.

Uansett tror jeg at foreldre som kjøper en bolig til barna som en familieinvestering, har litt bredere motivasjon enn de som gjør dette som ren forretning.  De vil dermed kunne tåle en innskjerping av vilkårene for sekundærboliger.

Ikke mye drahjelp til de unge og nyetablerte

De som kunne nyte godt av dårligere vilkår for boliginvestorer, de unge og nyetablerte, kan altså ikke  regne med mye drahjelp med det første.

Isteden vil de risikere å få enda vanskeligere rammebetingelser på nyåret dersom de varslede innstramminger i bankenes fleksibilitet og lånerammer blir innført.

Les også: Hvordan kjøper og selger vi boliger i fremtiden?


Trude Larsen er daglig leder i Boligkjøpsmegling AS, som tilbyr rådgivning til boligkjøpere. Hun har 30 års jobberfaring i boligmarkedet og er utdannet eiendomsmegler. Trude skriver om aktuelle boligtema sett fra kjøpers synsvinkel både på egen blogg og her hos Boligmani. Lurer du på noe ang. bolig er det bare å sende en mail på tl@boligkjøpsmegling.no.



Tags: , , ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close