Blogg

Publisert 11 august 2016 | av

Mange utleieforhold i sameiet – skader det bomiljøet?


God tilgang på kapital, lave renter og gunstige skatteordninger sammen med et godt leiemarked gjør at andelen private utleieboliger øker i Oslo. Boligene kjøpes som sekundærboliger i etablerte boligområder og benyttes som utleieboliger.  Utleierne er både enkeltpersoner og profesjonelle. Er denne utviklingen gunstig for bomiljøet?

Investorer kupper boligmarkedet i Oslo

Enkelte, men merkelig nok ikke så mange, har uttrykt bekymring over at investorer bidrar til å presse opp boligprisene og hindre mindre kapitalsterke grupper i å komme inn på boligmarkedet. I tillegg går andelen som eier sin egen bolig ned, noe som er i strid med et politisk mål om at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Les også: Investorer danker ut ungdommen i boligmarkedet 

Utleie får innvirkning på bomiljøet

Et annet aspekt ved økt andel utleieboliger på private hender er at det får innvirkning på bomiljøet i borettslag og sameier.

Borettsloven

I borettsloven er det fremdeles bestemmelser som hindrer utleie direkte etter kjøp idet man må bo i boligen i ett år før man kan leie ut. Bestemmelsene om bruksoverlating, som var langt strengere tidligere, har vært der av hensyn til bomiljøet og en tanke om at folk skal kjøpe bolig i et felleskap først og fremst for å bo der selv.

Eierseksjonsloven

I sameier er det ikke samme regel, boligen kan fritt disponeres for utleie fra første dag etter overtakelse. 

Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg

Derfor orienterer investorer og utleiere seg først og fremst mot selveierboliger.

I enkelte eierseksjoner med mange små leiligheter, for eksempel på Frogner, er det mange eksempler på at et flertall av leilighetene brukes til utleie. De fastboende, ofte eldre mennesker som har bodd i gården lenge, føler seg fremmedgjort og opplever mye uro og støy fra naboene.

Vi kan også oppleve at profesjonelle firma drifter og i realiteten eier veldig mange leiligheter i et sameie. Dette på tross av at eierseksjonsloven sier at en seksjonseier kun kan eie 2 seksjoner. Dette omgås ved å sette leiligheten på svigermor og Evensen og kjerringa og jeg. Denne begrensningen har derfor ofte liten praktisk betydning, også fordi styrene i sameiene ikke orker eller klarer å håndtere bestemmelsen.

Minefelt

Å hevde at mange utleieforhold skader bomiljøet er å begi seg ut i et minefelt. Jeg våger allikevel å trampe midt ut i det ved å hevde at hverken utleier eller leietaker har samme interesse i å følge opp fellesskapet som de som bor i sin egen leilighet. Det være seg å overholde ordensregler, være med på dugnader eller på annen måte bidra til et godt bomiljø. Utleie fører også til mye inn og utflytting med uro, skader på bygg og gjensetting av gamle møbler og søppel.

Jeg bor selv i et attraktivt boområde i Fjordbyen Oslo hvor de fleste setter prinsippene om eiendomsrett høyt. Allikevel er det misnøye med det voksende antall utleieforhold. Det blir automatisk et motsetningsforhold mellom de som bor permanent og leietakere. Utleierne glimrer som regel med sitt fravær, da deres interesser for boområdet i første rekke er av økonomisk art i form av månedlige leier inn på konto. Disse økonomiske interessene står i motstrid til de «fastboende»  boligeiernes interesser i å bevare et godt bomiljø og et godt rykte slik at de oppnår en god pris dersom de skal selge sin bolig.

Dersom antall private utleieboliger vokser i samme takt som nå er det grunnlag for å anta at motsetningsforholdene vil øke og at bomiljøet vil forringes enkelte steder.

Skal utviklingen bremses må det politisk lut til i form av skatteskjerpelser på utleie og restriksjoner i eierseksjonsloven. To hellige kuer som jeg tror neppe vil bli rørt på.

Les også: Fritt frem for de unge i boligmarkedet?



Tags: ,








  • Abonner på vårt nyhetsbrev


Close